egilaslak og Verden

Da var jeg ferdig med semesteroppgavene! Jeg synes den var ganske interessant å skrive – jeg føler at jeg er inne på noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Det er noen trender i samfunnet, noen mekanismer jeg prøver å forstå konsekvensen av. Jeg vet ikke helt. Men konklusjonen på besvarelsen, og Juvenals tekst syntes jeg var interessant, og jeg håper at de som gidder å lese alt vil være enige.

Oppgave:
«Begrepet «Brød og Sirkus» har blitt brukt til å beskrive det politiske liv i Rom. Hvilken relevans har dette uttrykket i dag?»

Litt informasjon som kan være til hjelp:
Juvenal var en romersk satiriker, som blant annet skrev følgende: «Nå som ingen lenger kjøper våre stemmer, har folket for lengst lagt sine bekymringer bak seg; folket som en gang kunne gi ordrer, fordele konsulater, kommandere legioner, og alt annet, bryr seg ikke lenger, og lengter kun etter to ting: Brød og sirkus.» Det med kjøping av stemmer var politikerne som tidligere hadde gjort store, veldedige ting for å bli valgt inn i Senatet. Når Juvenal skrev dette var det enveldige keisere som hadde tatt over styret, og folket hadde ikke lenger noen påvirkning på den daglige politikken. Videre beskriver han Roms fordummede befolkning som bare bryr seg med brød og sirkus, et slags varselrop. Jeg har både tolket Juvenals tekst som varselrop, og som uttrykk, hvor Brød og sirkus beskriver hva man bør gjøre for å holde befolkningen rolig og fornøyd.

Konklusjon på besvarelsen:
Å se på relevansen av et lite tekstutdrag som ble skrevet av en romersk satiriker for rundt 2000 år siden innbyr til en svevende oppgave. Jeg har forsøkt å være så konkret og oppriktig i kildebruken som mulig, og har prøvd å holde oppgaven plantet på jorda.

Som enkeltstående begrep handler Brød og Sirkus om et velfungerende statlig virkemiddel for å unngå opptøyer og holde allmuen tilstrekkelig fornøyd. Dette kan sees som en samfunnsmekanisme. Jeg mener at relevansen er fullt tilstede også i dag, men at den direkte betydningen er noe utvisket i dagens vestlige verden. Selv de fattigste i vesten har stort sett råd til mat. Imidlertid er dette stort sett sikret gjennom trygdeordninger, som igjen må kunne sies å være en rasjonell utgave av Roms omfattende allmisser. Viktigheten av å hjelpe de svakeste finner man i flere felt av statsvitenskapelig forskning, og dette begrepet må kunne sies å ha relevans også i dag.

Tolker man Juvenal på den andre måten, er det et varselrop. Her sier Juvenal at når befolkningen kun bryr seg om Brød og Sirkus, er staten i ferd med å forfalle. Å gå i dybden på dette spørsmålet er for omfattende for denne besvarelsen, men det er trender som tyder på at den vestlige verden har fellestrekk med utviklingen i Rome. Et norsk eksempel er at stadig flere har misbruker trygderetten, som er en særdeles tillittsbasert ordning.

Sirkuset spilte en sentral rolle i Romerriket, og tolker man begrepet som et sosialt dempende virkemiddel, ser man viktigheten av det også i dag. Så lenge en mobb er underholdt, gjør den ikke stort galt. Ser man begrepet i lys av Juvenals varselrop, blir ting straks mer komplisert. Man kan ikke si med sikkerhet at sirkus førte til apati i Rom, og det kan man heller ikke i dagens samfunn. Men ser man på hvor mye tid den vestlige befolkning bruker på å underholde seg selv, og drar paralleller til antikkens sirkus i Rom, ser man at påfallende mye er likt. Veksten i antall mediekanaler har vært eksplosiv de siste tiårene, noe som tyder på at folk ønsker å bli underholdt i stadig større grad. Dette ser man også ved å se på salgstallene til for eksempel dataspill.

Hvilken videre relevans har begrepet i dag? Det kommer an på hvem du spør, og hvilke analyser av romerriket du velger å fokusere på. Jeg har valgt å se på de som mener at Roms sløseri med brød, vin og sirkus til folket var en av grunnene til forfallet. Gibbon skriver om nytelsessyken, og hvordan denne skaper en ond spiral som forderver samfunnet. Hvorvidt noe slikt finnes blir ren spekulasjon, men at overflod på sikt ikke er bra for samfunnsånden er ikke utenkelig. Dette kan også være med å forklare det tidligere nevnte trygdesnyteri. Juvenal skrev at befolkningen hadde sluttet å bry seg om politikk når de ikke lenger følte at deres stemmer spilte noen rolle. Dette er naturlig, men kanskje et faremoment man bør ha i mente når stadig mindre makt sitter hos de folkevalgte? Hvis oppslutningen rundt valg av ledere kan brukes som et mål på apati blant befolkningen, scorer i hvert fall USA høyt. Skyldes dette at befolkningen ser har tro på sin egen politiske innflytelse, har begrepet om Brød og Sirkus relevans også her.

Fører overfloden av forlystelser i den vestlige verden til at folk blir latere? Hvis antall realfagsstudenter er et mål på latskap, er hele vesten, og i særlig grad Norge i ferd med å bli slappe. Tar man utgangspunkt i at overdreven underholdning og overflod er skadelig, vil man kunne se paralleller mellom Romerriket og Vesten, og da er begrepet i om Brød og Sirkus i aller høyeste grad relevant også i dag.

I en slik besvarelse blir det lett mange spekulasjoner, men jeg har nå vist at det er flere fellestrekk ved både ved samfunnsmekanismen og samfunnstrendene Juvenal beskrev, og det vi ser i dagens vestlige verden. Brød og Sirkus som samfunnsmekanisme holdes i live gjennom trygd og TV, og samfunnstrendene med en befolkning som blir fordummet av overflod og følelsen av politisk avmakt er fortsatt gjeldende. Juvenals «Brød og Sirkus» vil nok bli stående i 2000 år til.

This entry was posted on Sunday, February 26th, 2006 at 21:22 and is filed under Tanker. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.