Såpeserier
Cilje spurte meg hvorfor jeg hater norske såpeserier. Det klarte jeg ikke å svare på – hvordan skal man koke ned så mye forrakt til en enkelt setning? Jeg vet ikke, og det er for dårlig.
Derfor denne posten. Hva er det med såpeserier som gjør at jeg føler fysisk ubehag når jeg ser på? Det er jo ikke bare norske – det gjelder alle. Men når man bor i hus med to jenter, er er det en ovehengende fare for at minst en av de ser på Hotell Cæsar. Og det er tilfelle her.
Nå har jeg det sånn at jeg synes det er best å være asosial sammen med andre. Det var en vane jeg tila meg på folkehøgskolen, tror jeg. Dermed blir det så jeg overværer stort sett alt folk ser på TV. Også Cæsar. Men det blir bare værre og værre. Selv om jeg sitter og surfer og skriver, får jeg jo med meg mye av handlinga. Og jo mer jeg får med meg, jo mer oppgitt blir jeg. Hatet vokser. Men hvorfor? Hva er det med såpeserier som provoserer meg?
Det ligger nok mye i kvaliteten på programmet. Dårlig skuespill, elendig dialog, skrekkelig forutsigbar handling og håpløst plumpe sjangervirkemidler gjør jo sitt. Men det er noe mer. Og jeg klarer ikke setter fingeren på det.
Kanskje er det at så mange faktisk ser på? Men det må de da få lov til. Eller er det her hunden ligger begravet? Kanskje er det jeg ikke liker ved såpeserier at noen lager noe så dårlig, og allikevel får så mange til å se på? At det virker fordummende, og jeg blir irritert over hvor mye oppmerksomhet de får, kontra _viktige_ ting? Isåfall har jeg jo ingen grunn til å være sur – Mythbusters er ikke så himla samfunnsnyttig det heller. Eller er det bare det at folk som lager noe dårlig lykkes i å selge det? At såpeseriene har en iboende urettferdighet?
Men er det urettferdig å være flink til å lage såpe? Er ikke også det en kunst?
Hm. Jeg tror jeg har det nå. Dette er det jeg skulle svart Cilje:
«Fordi såpeserier er elendige på alle andre måter enn at de underholder på en lavmåls måte, og det er frustrerende å se folk se på, og _like_ noe som er så dårlig.»
«What a senseless waste of human life.»
January 29th, 2006 at 14:07
HA! Du er bare sjalu du! Fordi du ikke har klart å komme opp med noe som fenger en halv million jenter i halvtime hver dag:oP
January 29th, 2006 at 21:45
discoverychannel er guttenes cæsar. GO DISCOVERY!
January 30th, 2006 at 03:33
Det som forbauser meg selv den dag i dag, Egil, er at du ikke har forstått at jeg faktisk syns Hotel C er skrekkelig elendig… Jeg har jo nevnt det også.
Men Hotel C. gir seg ikke ut for å være noe annet enn simpel underholdning…
January 30th, 2006 at 08:12
forskjellen mellom Hotel Cæsar og Discovery er jo at Discovery faktisk er veldig bra, pluss at man kan lære masse som gjør at man får en bedre forståelse for verden og kan bidra til å gjøre den til et bedre sted.
Det som er tingen med Cæsar og andre tilsvarende skitprogram er at vi da vet når alle de dumme (no offense) er benka foran TV’n i hjemmene sine. Dermed kan vi andre, intelektuelle, gå ut i det offentlige rom og treffes uten fare for å møte på noen av disse fryktelige menneskene som ikke vil snakke om annet enn det som skjedde på såpetv i går. Slik unngår vi masse sosial forurensning!
Alternativt kan du sikkert få mye moro ut av å ringe til bekjente som du vet er store såpefanatikere, på tidspunkter du vet de sitter opptatt og ser på favorittprogrammet sitt. Slik kan du irritere dem grenseløst og sørge for at de går glipp av denfryktelig åpenlyse plottvisten…
January 30th, 2006 at 16:38
Nå må en ikkje ta ting for nåke ant enn det det faktisk e, og slutta å søka “det kunstneriska” i alt mulige. Såpa e såpa, sånn e det bare. Du blir ikkje rik på visdom av å sjå på det, men blir du underholdt — har serien gjort det den ska. Det stikke ikkje særlig djupare.
Og eg kjøpe forresten ikkje Cilje sin “det e elendig, men eg blir underholdt”-greio heilt. Det gir ingen meining.
January 30th, 2006 at 17:16
cæsar er fantastisk!! helt suverent (nei, dette inlegget har IKKE en ironisk undertone.) svaret ligger i å se på cæasar som en humorserie!! dessuten er øyet for samfunnets karakterer ikke så på jordet.vi kjenner alle en svein krogstad, den litt naive, men dooog så godhjerta fyren fra drammen som liker å sitte på bakrommet å spille “hang down your head tom dooodley” elendig, men med stor innlevelse, alle kjennner vi fjortiss jenta, vilde, som eksprimenterer med det meste, fra pikesex til sosialinteraksjon med nerdene. astrid anker hansen,den litt snobbbete oldingen som inntil nylig har styrt hotellet med jernhånd. ondskap , godhet blir beskrevet. riktignok på en kitchy og karikert måte. men som sagt , se humoren idet. i steden for med de akademiske brillene , som måler alt i kavliteten og kvantitetens. A-E.
January 31st, 2006 at 03:51
asle: jeg kjøper ikke deg.
February 1st, 2006 at 15:57
Dette mener Dagbladet å ha funnet ut om saken: http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/01/456498.html