egilaslak og Verden

“Jäg skal aldrig mere dricka…”

Etter forrige mandagsmøte på StudentTV ble jeg overtalt til å bli med på en pils på STV-hybelen på Samfundet. Én. ÉN ja. For jeg hadde jo masse undervisning på tirsdag. Tror jeg kom hjem ca 12 pils senere. Hadde en forferdelig dag etterpå, der jeg satt og ristet under forelesningene, og angret som en hund på at jeg hadde drikki. Jeg laget sågar et mantra: “Aldri drikk deg full dagen før forelesning”.

Tirsdag kveld ba Mads meg ut på en pils på 3B. Han skulle på jobb, så: sitat “Det blir ikke noe kanonfylla på meg, ihvertfall.” Så oppdaga vi at det var vinkveld. Det gikk selvfølgelig som det måtte gå. Klokka to, og en haug vinflasker senere ramlet jeg i seng, og i dag ble nok en dag derpå.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg og resten av verden ikke klarer å lære dette? Det er jo så enkelt: Ikke drikk deg fotlaus, hold deg unna karsk, og du overlever dagen derpå.

Alikevel: Når fyllesjuka slutter å filleriste psyken og alle indre organer, og går over til en svakt ubehagelig guffenhet, skjer det noe i hjernen. Min teori er at informasjonen om fyllesjuke, fylleangst og lidelse blir omkvalifisert fra “IKKE SLETT!!!” til “Kan slettes”. Om ordet “pils” blir nevnt etter dette, slettes all informasjonen om fyllesjuke umiddelbart. Hvorfor vet jeg ikke.

Det må være noe de har i ølen.

This entry was posted on Wednesday, October 19th, 2005 at 22:31 and is filed under Tanker. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.