Rare, psykiske fenomener III og IV
På vår kjære Nasjonaldag var Trondheims gater fulle av mennesker. Det må ha vært rundt en million. Eller to. Men det var ikke satt ut noen ekstra søppelbøtter. Naturlig nok førte dette til en usaklig mengde overfyllte søppeldunker. I den anledning var det to ting jeg stusset ved. Jeg føler de hører hjemme i min lille føljetong om rare, psykiske fenomener:
III:
Hvis man kaster søppel på gata er man uhøflig. Det er ikke allment akseptert, og de fleste får gjerne et stikk av dårlig samvittighet hvis de gjør det. Men: Hvis man setter fra seg søppelet – gjerne ved en stolpe eller en vegg – er det ikke like ille. Da har man ikke forsøplet, men satt fra seg skrotet. Høflig forsøpling. Jeg gjør det selv, og har sett andre gjøre det. Egentlig litt rart at det er sånn.
IV:
Som nevnt ble Trondheim sentrum forsøplet voldsomt under 17. mai-feiringen. Søppeldunk-kapasiteten var sprengt, og forsøplingen var et faktum. Det interessante er hvordan forsøpling utvikler seg. Jeg tror nemlig det sier en del om menneskets natur. Først kaster folk søpla til dunken blir full. Deretter er det en del som kaster søpla på- eller rundt søppeldunken. Når det så blir en liten haug med søppel også rundt dunkene våkner det totale anarki (hva gjelder søppelkasting). Alle kaster over alt, og alle tidligere normer kan brytes. Er det banalt å vie spalteplass til dette? Ja – men jeg har følelsen av at dette er et prinsipp som gjelder også i mange andre sammenhenger. Tenk voldsspiraler, trygdesvindel, bråk i et klasserom, osv. Hva er det egentlig som skjer når det blir sånn? Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det.
May 24th, 2006 at 09:29
det handler egentlig om å kunne si:
“alle andre gjorde det” eller “det var ikke jeg som begynte”
sånn som i de fleste søskenflokker.. det er lov å prøve seg:)
May 25th, 2006 at 10:46
Men er det egentlig lov å prøve seg? Det er for eksempel kriminelt å prøve seg på å rane en bank eller å ta livet av noen. Og det blir også veldig hardt sett ned på om man prøver seg på å være utro i hemmelighet, men blir oppdaget. Jeg vil også si at det blir sett ned på om noen prøver å lure noen andre uten å klare det. Det må være intensjonen som teller. Selv om jeg ikke klarer å lure Egil til å betale meg ti tusen kr for bilen jeg tlfeldigvis har til salgs, men som ikke finnes, så gikk jeg jo inn for å gjøre det…
June 1st, 2006 at 10:50
Det som er litt rart, er at i f.eks. Bournmouth er det ikke så veldig mange søppeldunker å oppdrive. Ikke på bussholdeplasser eller utenfor kiosker (kanskje inne i noen av dem, men ikke så ofte utenfor). De fleste søppeldunkene er utenfor privatehjem, og er vel derfor i bunn og grunn “private”.
Poenget er ikke her å fortelle om hvor få søppeldunker det er å finne i Sør-England, poenget mitt er å fortelle at til tross for hvor få søppeldunker det var i denne (fantastiske) by, så var gatene fantastisk rene og pene.
Hvorfor er det sånn? Her i Trondheim er det jo flust av dem (samme i Oslo) men likevel er gatene konstant skrotete.
Er engelskmenn flinkere til å holde skitet for seg selv til de kommer over en søppeldunk, eller er gatefeierene mer effektive?
(Jeg kan forresten ikke huske å sett så mange gatefeiere heller, kanskje jeg var for full når vi var ute på sdamme tidspunkt? men jeg husker bankerene, og bakerbilene og melkemennene. De var snille)
April 30th, 2010 at 07:12
ellington mall sarasota
knifty knitter patterns adult socks
kappa tattoo designs
us postal statehood quarter collection
nutone 8814 parts california
xxx snowballing
smack up my bitch music video
intercourse pics
cheddars restaurant mesquite tx
stanley steamer 99 dollar special
megyn kelly upskirts
crying squirting orgasm
lil romeo official website and pics
runescape item codes list
olsat sample test questions grade 3
non circumsized penises
crossman 766 repair
inverted bob hairstyle pictures
free bad bitch layouts
jcpenney associate kiosk home full time employee