egilaslak og Verden

For min del har jeg ikke riktig fått følelsen av sommer enda. Eksamen henger over meg, men den 10ende Juni er jeg ferdig, og da skal jeg rett tilbake til Namsen. Nye og gamle laksefiskere trenger en roer og guide, og mesteparten av sommeren går nok med til det. Ellers blir nok årets Råttistock-festival en høydare.

Det har vært vanskelig å holde bloggen godt oppdatert de siste ukene, og jeg har funnet ut at det er like greit med en sommerferie også her. I løpet av de siste månedene har det dukket opp noen nye kategorier på høyresiden her, og de kan være vel verd å sjekke ut. Både de og bloggen kommer forøvrig til å bli sporadisk oppdatert i løpet av sommeren. Jeg setter fortsatt stor pris på kommentarer også på gamle poster, og vil takke for følget så langt.

God sommer! Her har dere «Cingles» av de franske rapperne Enhancer. Enjoy!

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

PS: Jeg lurer fortsatt på hva dere ville gjort om dere hadde en usynlighetsring. ;o)

Gyges tjente som gjeter hos Lydias daværende konge. En gang under et fryktelig uvær og jordskjelv revnet jorden, og det oppsto en sprekk der hvor han gjette sin buskap. Han så dette med undring, steg ned i jorden og fikk blant andre mange merkelige ting øye på en hul hest av kobber, som det var noen åpninger i. Han så inn gjennom disse og fikk se et lik som lå der inne, av overmenneskelig størrelse, som det syntes han. Liket hadde ikke noe annet på seg enn en gullring på fingeren. Gyges trakk ringen av og steg opp igjen. Da gjeterne holdt sitt vanlige møte for å gi kongen den månedlige innberetning om buskapene, kom også Gyges dit med ringen på fingeren. Mens han satt der sammen med andre, kom han til å dreie på ringen slik at stenen kom på innsiden av hånden. Samtidig ble han usynlig for dem som satt omkring han, og de snakket om ham som om han hadde gått sin vei. Han undret seg over dette og dreiet ringen så stenen kom på utsiden, og da ble han synlig igjen. Da han merket dette, prøvet han om ringen virkelig hadde en slik makt, og det gikk slik at han enten ble synlig eller usynlig ettersom stenen var på innsiden eller utsiden av hånden. Da han var blitt klar over dette, fikk han satt igjennom at han ble ett av de bud som skulle sendes til kongen. Da han kom til slottet, forførte han dronningen, og i forståelse med henne drepte han kongen og besteg tronen. – Platon, Staten (359d f)

Hvem sa at Pensum ikke kan være spennende? Jeg ble ihvertfall svært fasinert over denne historien. Ikke nødvendigvis fordi Tolkien godt kan ha funnet inspirasjon i den, men fordi Glaukon bruker den mot Sokrates i en heftig debatt om hva rettferdighet egentlig er. Deres debatt satt til side; Glaukons poeng akkurat her er hvordan mennesket oppfører seg når det ikke trenger å ta konsekvensen av sine valg. Den som tror han ustraffet kan gjøre urett, gjør det i følge Glaukon. Hva ville du gjort hvis du hadde en slik ring? Reddet verden? Begjært alle andres hustruer og ranet banker? Skremt gamle damer eller tatt fra de rike og gitt til de fattige?

Når jeg har fått noen svar skal jeg poste hva Platon svarer, tenker jeg.

På vår kjære Nasjonaldag var Trondheims gater fulle av mennesker. Det må ha vært rundt en million. Eller to. Men det var ikke satt ut noen ekstra søppelbøtter. Naturlig nok førte dette til en usaklig mengde overfyllte søppeldunker. I den anledning var det to ting jeg stusset ved. Jeg føler de hører hjemme i min lille føljetong om rare, psykiske fenomener:

III:
Hvis man kaster søppel på gata er man uhøflig. Det er ikke allment akseptert, og de fleste får gjerne et stikk av dårlig samvittighet hvis de gjør det. Men: Hvis man setter fra seg søppelet – gjerne ved en stolpe eller en vegg – er det ikke like ille. Da har man ikke forsøplet, men satt fra seg skrotet. Høflig forsøpling. Jeg gjør det selv, og har sett andre gjøre det. Egentlig litt rart at det er sånn.

IV:
Som nevnt ble Trondheim sentrum forsøplet voldsomt under 17. mai-feiringen. Søppeldunk-kapasiteten var sprengt, og forsøplingen var et faktum. Det interessante er hvordan forsøpling utvikler seg. Jeg tror nemlig det sier en del om menneskets natur. Først kaster folk søpla til dunken blir full. Deretter er det en del som kaster søpla på- eller rundt søppeldunken. Når det så blir en liten haug med søppel også rundt dunkene våkner det totale anarki (hva gjelder søppelkasting). Alle kaster over alt, og alle tidligere normer kan brytes. Er det banalt å vie spalteplass til dette? Ja – men jeg har følelsen av at dette er et prinsipp som gjelder også i mange andre sammenhenger. Tenk voldsspiraler, trygdesvindel, bråk i et klasserom, osv. Hva er det egentlig som skjer når det blir sånn? Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det.