Naivismens manifest
Jeg er en naiv person. Så lenge jeg ikke kan bevise at du lyver, tror jeg du snakker sant. Hvis du sier at bestefaren din er den eneste i Norge som har blitt drept av moskus, tar jeg det for god fisk med mindre jeg kan se på deg at du lyver. Dette er også gjensidig – jeg lyver ikke bevisst uten å avsløre meg selv innen rimelig tid. Og da er det helst snakk om en spøk.
På tross av dette, er det sjelden folk utnytter min naivitet. Dermed får jeg enda mer grunn til å stole på andre. Her kommer vi til kjernen i det jeg har valgt å omtale som Naivisme: Hvis du velger å vise en person tillit, og denne personen blir klar over dette, vil han/hun gjøre seg fortjent til denne tilliten. Det er da helt essensielt at den/de det gjelder får et tydelig inntrykk av at du har _valgt_ å vise de tillit. Dette blir i praksis umulig hvis det gjelder en stor gruppe mennesker, men innerst har alle et ønske om gjensidig tillit. Det er bare det at noen må starte.
Det gjelder hovedsaklig tyveri og misbruk av ting som tilhører deg. For eksempel: Hvis jeg lar fotoutstyr verd flere titusen ligge i fellesarealet på folkehøgskolen, er det risikabelt. Men ikke hvis alle som kunne funnet på å stjele utstyret vet at jeg lar det ligge der av prinsipp. Da blir bøygen for å stjele mye større. Lar jeg fotoutstyret ligge midt på Karl Johan, vil det selvfølgelig bli stjålet, men det er ikke fordi tyven ikke ønsker tillit. Det er fordi han ikke vet han har blitt vist noen, og ikke kommer til å treffe personen som stolte på han.
Mange vokser opp med å alltid bli mistrodd. I enhver sammenheng antar folk at de lyver, eller var de som egentlig hadde skylden. Disse menneskene får heller ingen grunn til å bli personer man faktisk _kan_ stole på. Når ingen tror på de uansett, er det jo like greit å bare innfinne seg med det, og fortsette å sjele og lyve.
Jeg tror at slike mennesker trenger å bli vist tillitt, og at de vil vise seg verdige hvis de er klar over at andre stoler på de. Jeg tror alle ønsker en slik gjensidig tillit, og at en slik Naivistisk tankegang vil føre til en positiv spiral av økende gjensidig tillit. Jeg vil ikke bli mindre naiv, for jeg tror det vil virke ødeleggende på samfunnet. Hvis ingen stoler på hverandre, er det heller ingen grunn til å vise seg tillit verdig. Og hva slags samfunn får vi da?
Jeg tror det å være naiv er en viktig ingrediens i et samfunn, så lenge man vet når man kan være det. Noen vil kanskje utnytte naive personer, men ikke hvis man er naiv med måte.
December 21st, 2005 at 11:06
For førtse gang noen sinne, så tror jeg rett og slett jeg bare sier: Helt enig, Egil!
“Always look on the bright side of life”, var det en gang en vis mann som sang. Det er en filosofi jeg støtter fullt ut, noe som for meg også betyr at man skal se etter de lyse sidene hos _folk_ oxo, og ikke tro at de lyver til det støtt og stadig.
December 23rd, 2005 at 01:16
jeg merker at jeg har blitt veldig glad i folk fra overhalla:o)
og selv om naiviteten din skremmer meg til tider, så beundrer jeg deg for at du bestandig tror det beste om folk. jeg er en litt mer skeptisk byfrøken, men har vel snart skjønt at jeg ikke har så mye å frykte… for du
vinner jo bare på å være naiv eller man skal kalle det.
“du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg”
)