Muhammed på trykk
Bilder av Muhammed. Blasfemi, ropes det. Dette er en vanskelig sak, og jeg vet ikke helt hva jeg mener. Så langt er dette kanskje den bloggposten hvor jeg er mest usikker. Først trodde jeg saken var enkel – men jo mer jeg leser, desto mer usikker blir jeg. Dette er komplekst, og jeg vil høre deres tanker.
Men her er den: Palestinere i Gaza brenner flagg, står det i avisene. Den muslimske verden er i opprør. Norges regjering og ambassadører må nå forholde seg til muslimske ledere som krever en offisiell unnskyldning, og straff av de skyldige. Så brennes flagg i Irak, og nå går saken verden over. Bloggere og etablerte medier roper, men det er flerstemt. Det er ingen en samlet vestlig opinion.
Jeg skjønner godt at det blir bråk når kulturer braker sammen på denne måten. I vår kultur hører blasfemiske tegninger hjemme. Vi karikerer det som er, og det finnes vel knapt noe emne som ikke er blitt satt på spissen av en kvass penn. Og vi hever knapt et øyenbryn.
Men kjernen i hele saken er vel egentlig denne: Er det greit å tråkke på andres helligdom fordi vi selv ikke synes de betyr noe? Er det det ytringsfrihet er? For det er vel egentlig det det handler om. Jyllandposten sier selv at de trykket bildene for å se hvordan muslimene reagerte, og det er noe folk i land med ytringsfrihet har muligheten til. Vi kan si og trykke stort sett hva vi vil uten at det får konsekvenser. Og når vi tråkker folk i andre land på tærne, ser vi på de som primitive fordi de ikke har de samme verdiene som oss.
Men hvor langt kan vi tøye ytringsfriheten? Bør den være total? Bør den kunne fornærme andre religioner? Det mener Jan Olav Egeland i Dagbladet.
«Advokat Abid Q. Raja traff spikeren på hodet da han i Dagsavisen i går uttalte at poenget ikke er å ‘innskrenke ytringsfriheten, men gi den en retning slik at svake grupper ikke føler seg krenket og hånet’. Advokat Raja og alle velmenende pragmatikere tar feil. Frie ytringer kan aldri ha en omforent retning. Friheten innebærer at ytringer kan ta tusen retninger, noen av dem usanne, diskriminerende, krenkende eller sårende. Det er ytringsfrihetens pris.» Videre sier han at vi ikke kan bygge et flerkulturellt samfunn uten at alle ekstremister må tåle kritikk.
Det beste argumentet slik jeg ser det, er faktisk at man ikke burde gi etter for folk som bruker vold som svar på fredelig protest. Og man bør ihvertfall ikke synke så lavt som å bruke deres virkemidler.
Hva om en muslim hadde brent en gammel, norsk kirke? Ville det tilsvart fornærmelsen vi har påført muslimene? Er det, som Knut Nærum så fint formulerte det på «Nytt på Nytt», sånn at det ikke hjelper å brenne Norske flagg, fordi vi ikke bryr oss. Våre grenser er tøyd så langt at vi kanskje har problemer med å forstå hvilken fornærmelse dette er for muslimer. Men er det egentlig et spøsmål om ytringsfrihet, og en kamp for å gjøre denne gjeldende i alle kulturer?
Her trenger jeg hjelp, folkens.
February 6th, 2006 at 08:58
Dette er en ganske vanskelig sak, det er aldeles sant! Men det som jeg ser som litt av kjerneproblematikken her, er Jyllandspostens oppførsel og holdnigner i saken. De har bevisst gått inn for å provosere. De har vel gått ut og sagt noe sånt som at de ville teste yttringsfriheten, eller sjekke muslimenes reaksjoner eller no sånt. Noe som i seg selv er ganske suspekt, spør du meg. provosere for prvokasjons skyld har jeg ikke mye sansen for. Det må være t poeng bak provoseringen. Og i dette tilfellet så virker det som om motivasjonen bak var å få muslimene fremstilt i så dårlig lys som mulig. Det burde ikke være tvil i noen oppvakt persons sinn at muslimske miljøer ville reagere sterkt, og mange ekstremt. Og det er heller ingen tvil om at denne ekstreme reaksjonen ville bidra til å vende fokus på alt det negative og voldelige ved islam og ekstreme muslimer, og dermed muslimer generelt ved assossiasjon.
Jeg er veldig for yttringsfrihet, selvfølgelig er jeg det! Og det er bra at Jyllandsposten føler at den er verdt å forsvare (som de hevder at de gjør), men yttringsfrihet medfører ansvar, som Ahmed Akkari sier på førstesida av Dagbladet nett i dag. Det er en ting å bruke denne friheten til å provosere og utfordre en elite eller mennesker/system i maktposisjon, men å gå løs på en minoritet, som i tillegg er ganske stigmatisert fra før, er noget på kanten i mine øyne. Og det er også en meget lite hyggelig måte å gjøre det på å fremstille Muhammed, den helligste personen nest etter Gud selv, som en terrorist. Det er rett og slett som å si (eller verre enn å si) at allemuslimer er terrorister. Det er å be om bråk, massivt, fryktelig bråk. Og det bør få reaksjoner, sterke, strenge reaksjoner. Yttringsfrihet betyr ikke at man skal få si hva man vil uten konsekvenser, det betyr oxo at motparten er fri til å yttre seg som han vil, på den formen man helst ønsker. (Selvfølgelig er ambassadebrenning og voldshandlinger langt utenfor rammen til yttringsfriheten!!)
Bare tenk tilbake på hvor mye oppstyr det blei i Norge når det blei antydet (eller hevdet) at Kong Olav ikke var sin fars sønn, eller når man antydet at Alf Prøysen var homofil. Og det var i stakkars lille Norge, der man vanligvis ikke har særlig lav terskel for å reagere på noe. Denne saken er ganske innmari mye mer brennbar enn disse to sakene!
I konklusjon vil jeg egentlig bare si at Jyllandsposten var jævlig teite, og absolutt burde snarest ut med en god, velformulert og oppriktig unnskyldning, i håp om at det hjelper noe på situasjonen. Og de muslimske statene og organisasjonene bør gå ut å beklage den voldsomme og voldelige reaksjonen, og be sine medlemmer og innbyggere om å roe seg ned og besinne seg.
Jeg betviler på det sterkeste at noe av dette vil skje i overskuelig fremtid…
February 6th, 2006 at 18:13
men ærlig talt flagg brenning er ikke pent det heller. Da du brenner et flagg , “brenner” du hele norge, inkludert alle muslimene som måtte befinne seg her og anse seg som norske. Skal noen være gi oss en offesiell unskyldning på det?? Alle er vi vel enige om , (om vi legger vår vestlige, vi-er-alle-forskjellige-men-det-kan-vi-forstå-fordi-vi-har-tatt-ex-phil-og-ex-fac-og-har-utviklet-en-herlig-rasjonalitet-tilside.)at det er dødsteit å ase seg opp på den måten som enkelte har gjort i forbindelse med noen karikaturer.Herrregud, uten å være fremmedfiendlig eller blasfemisk på noe vis, men,kjære muslimer, det må vel finnes verre ting å la seg provosere over enn om ei lita dritt avis på jylland, eller enda verre den norske kristen fundamentalist avisa magazinet med et opplag på 200 aviser trykker en karikatur av mohammed.
February 8th, 2006 at 10:52
Jeg tror kanskje jeg har et litt annet syn igjen. Det er lett å tenke på muslimene som en minoritet, men såvidt jeg har fått med meg av denne saken, ble bildene publisert i vestlig kultur. Karikaturer er en del av vår kultur. Vi ville sansynligvis ikke ha reist ned til et muslimsk land, og publisert de samme tegningene der i en vestlig minoritetsavis. ikke bare fordi det ville vært risikabelt, med net ville være å trokke over streken. Her hjemme derimot er karikaturer dagligdags og jeg vil si “riktig”.
Jeg er ikke enig i av vi bryr oss i lite, og dermed gjør det oss ikke noe at de brenner flagg. Vi bryr oss sansynligvis like mye som dem, men om andre ting. De gruppene som svarer med vold, har antakelig en lavere terskel for dette enn oss, men en høyere terskel for karikaturer og flaggbrenning. det ene er sikkert ikke bedre enn det andre, bare anderledes.
Jeg mener at så lenge vi mener åpublisere karikaturene og vitsene for et vestlig publikum, bør ikke andre ha noe imot det. Hvis en muslimsk kultur ønsker å brenne norske flagg hjemme hos seg selv, har jeg heller ikke noe problem med det. Hvis de derimot stiller seg opp i Oslo og brenner flagget, har jeg veldig mye imot det.
Håper dette var forståelig. Jeg har desverre ikke fulgt særlig mye med i denne saken, så dere får leve med litt uvitenhet fra min side.
February 9th, 2006 at 14:04
Problemet er ikke karikatur tegningene. problemet er noe helt annet. En ganske allminnelig vest-øst konflikt, og å tråkke på tabuer. i noen kulturer er det greit å spise menneskekjøtt i enkelte sammenhenger , i vår kultur er det noe fullstendig uakseptabelt. i muslimske land er det tabu og spøke med gud, noe som for oss som liker å spøke med gud, er ufattelig.( Gud har jo en viss underholdingsverdi med alle sine rare, og morsomme krumspring. ) hva har landene som er så sinte for disse karikaturene tilfelles; okkupasjon, irak, afghanistan , palestina, osv. Det er avmakt som rår. hva gjør avmektigee folk; de tror på gud. hvor kult er det for noen som har mistet alt, uten sitt siste ess i ermet, muhammed, at en ellers annen vestlig bøllle skal begynne og spotte dette siste halmståret? Spotting fra en jævlig mett, norsk, kristen idiot. Eller en danske med sans for svinekjøtt, tilsatt e-303 og stappet i tarmer? Lite festlig. jeg skjønner at de klikker.
February 10th, 2006 at 11:01
Takk for mange gode svar! Håper det kommer flere. Jeg føler meg fortsatt ikke sikker, men jeg får et stadig mer nyansert bilde av saken.
Et viktig poeng her er forskjellen i aviskultur. Når noe står på trykk i aviser – ihvertfall i midtøsten – er det høyst sannsynlig politisk korrekt, og noe staten er enig i. Når de da hører om Muhammed-bilder på trykk, tror de staten mener det var riktig å gjøre det. Men slik er det jo slettes ikke, og dermed får vi konflikt: Staten kan ikke unnskylde på vegne av en avis de ikke kontrollerer, som har benyttet seg av norsk ytringsfrihet. Og når de ikke forstår dette, har vi et problem. Og dette slår også ut den andre veien – nordmenn forstår ikke deres aviskultur, og blir også sint. Men det handler om mer enn dette. Ett poeng er at de nok tror vesten lever i langt større rikdom enn vi faktisk gjør. Når de hører om overflod, har nok også de lett for å generalisere. Når vi så trykker provoserende bilder av Muhammed, skjønner jeg godt at det kan virke hovmodig, og som å tråkke på noen som allerede ligger nede.
Desverre har jeg fått et mindre positivt syn på de religiøse lederne enn jeg hadde i starten. For selv om dette er krenkende, vrir de på sannheten for å få den til å passe for seg selv. De forteller ikke sannheten til folket – det virker som om de bruker anledningen til å protestere mot vesten generelt. Og nå skal en Iransk avis trykke bilder av Holocaust? Tror de jødene styrer den vestlige verden? Nei, ærlig talt – dette er sandkassepolitikk (noe som er litt skremmende fra et land som vil anskaffe seg atomvåpen). Men jeg må si at opptøyene fremstår som svært primitive. De står og roper død over Danmark og brenner islandske flagg. Det virker mer som om det er generell frustrasjon over vesten som kommer til uttrykk blant uvitende folk. Og dette utnytter for eksempel Taliban. De utlover dusør, og bruker saken som et PR-stunt. Dette begynner å bli en farse.
Og hvilken rett har _egentlig_ imamer – i et annet land og en annen kultur – til å kreve en unnskyldning? Egentlig. Skulle jødene blitt rasende på en Muslimsk TV-kanal som viste et matprogram hvor man blandet melk og kjøtt? Har muslimer rett til å dirigere Europeisk politikk? Isåfall burde vi kunne dirigere deres, og kreve en unnskyldning for at de ikke har full ytringsfrihet. Eller?
Jeg håper virkelig ikke hele det gode ryktet Norge har bygget opp gjennom det frivillige arbeidet av tusener, og hjelpen vi har gitt millioner, nå er slettet fra folks hukommelse. Da vil det bli langt vanskeligere å fortsette å hjelpe, og det ville virkelig vært en tragedie. Det tar mindre tid å bygge en ambassade.
Forøvrig litt interessant å lese at det bare er Frp-velgere som mener det var riktig å trykke bildene.