Heraklit og norsk skolevesen

Sitter nå og leser til exphil-eksamen, og kommer igjen inn på Heraklit. «Krig er alle tings far», skal han ha ment.

Her i Norge er det lenge siden vi har hatt krig. Det er lenge siden vi har hatt noen form for konflikt, egentlig. Selv skolesystemet er fredelig, selv om trenden nå er at elevene skal banke læreren istedet for omvent. Det er ikke slik som i hine, hårde dager, da foreldrene våre måtte hugge stilene inn i 20-kilos steinplater de måtte bære i et belte på ryggen 20 mil til skolen hver dag – «I føgti minus utan huv!»

Nå til dags er det gruppearbeid, lite lekser, ingen autoritær lærer, og spanskrøret er forvandlet til «dette kommer jeg til å nevne i milde ordelag for foreldrene dine på foreldremøtet om tre uker!»

Kan man få ungdommer til å jobbe med skolearbeid uten å tvinge de? De nye reformene ser ut til å ha en skole hvor elevene arbeider fordi de har lyst, og hvor læreren skal lære de å lære selv. Jeg er litt skeptisk til om disse hormonbombene har noenforutsetning for å realisere dette. Og med tanke på internasjonale skoletester har jeg grunn til å være det óg. Norske elever blir stadig dummere, og kravene senkes jevnt og trutt. Det er først på universitetet man virkelig begynner å stille krav, men også her finner man lette fag for de som vil surfe seg videre gjennom utdanningssystemet uten egentlig å gjøre noe.

Jeg tror det blir for lettvint, og at Heraklit hadde rett. Siden våre forfedre, bakterienes tid, har krig og konkurranse vært selve overlevelsesgrunnlaget for artene. De beste vinner, og dette forøker artens kvaliteter. I moderne tid skyldes vitenskapelige fremskritt i stor grad krig, og kampen om å ha de beste våpnene og rakettene tilgjengelig. Eller «krigen» mellom firmaer om å levere de beste produktene. Hva er det vi gjør med skolevesenet? Vi senker kravene, og utvanner verdien av karakterer. Man trenger ikke jobbe for å komme seg videre, og man får ingen krig om de beste karakterene. De som gir blaffen kommer igjennom de også. De kommer inn der de vil – jobbinga kan du utsette.

Hvis krig er alle tings far, hva skjer da når et samfunn mister denne drivkrafta?

Jeg tror krig og krav er bedre enn degenerasjon og slurv.

2 Responses to “Heraklit og norsk skolevesen”

  1. Anonymous Says:

    jeg tror nok at dette er ting som kommer til å gå seg til. problemet fra videregående til universitet er at på videregående må du gjøre no, ellers vil en mild, men rettferdig lærer true med ett eller annet. På universitetet er alt opp til deg. Det er i denne overgangen problemet ligger. Men hvorfor er tvang grunnen til at man skal gjøre noe? Det er kun i skolevesnet, i det norske samfunn hvor tvang er ett virkemiddel. Den beste studenten er den som gjør de tingene man skal fordi det er noe som motiverer, interesserer , fasinerer, ikke den som gjør det “fordi-jeg-må” Vår generasjon tar utdanning fordi det er noe som interesserer, som man kan skape seg selv gjennom , og som gir tilværelsen menning utover det at man skal overleve. ikke fordi det gir status.

  2. lesesalpusen Says:

    litt enig med anonymous, men litt uenig også.
    for selvom man går på universitet fordi man vil og ikke for å være kul, så hører man jo overalt, hele tiden helt fra man var små at dersom man vil noe utover det å sitte i kassa på rimi (som jeg mener er et undervurdert yrke.hvem sku gitt deg mat om ikke noen satt der liksom) så må du ta høyere utdanning.
    og mange er for meg urovekkende opptatte av å ikke være “gjennomsnitlige”.

Leave a Reply