Et lite visdomsord
Til dåpen fikk jeg mye fint. Mye sølv og stas. En av tingene var en liten kniv med sølvskaft, hvor navnet mitt var sirlig gravert. Den lå i et pent lite etui, og jeg husker hvor fin jeg syntes den var.
Men jeg brukte den aldri. Gjorde jeg det kunne den jo gå i stykker.
Resultatet ble at den aldri ble brukt.
Den støvet ned.
Ikke la det samme skje med livet ditt.
November 8th, 2005 at 13:00
Er dette din lille unskyldning for å ikke lese på eksamen? du vil ikke la livet ditt støve ned?
Husk at støv kan være så mangt! Det er like lett å si at du lar livet ditt støve ned ved å bare suse rundt og drikke deg full og rave byens gater med formen på kvart over tolv, som det er å si at du lar det støve ned med nesa i en bok og leser kjedelige fag…
Perspektiv er viktig, selv på støv! Selv støv oppståer i en kontekst, og er i et diskursivt forhold til resten av samfunnet.
November 8th, 2005 at 15:02
Jeg kunne plutselig ønske at jeg støvet på litt mer..
November 8th, 2005 at 15:22
Det er forresten også et poeng: dette med vår meget merkelig og til visse grader usunne besettelse av rengjøring. Hva er galt med litt støv, spør nå jeg! I store mengder er det selvfølgelig ikke bra for helse, men det er ikke sjokolade heller, eller vitaminer. Nei, som jeg sa i sted: kontekst og diskurs!
November 8th, 2005 at 19:08
Hvorfor noen er så opptatt av å holde rom støvfrie skjønner ikke jeg heller, egentlig.
Men jeg tror ikke det å lese er å støve ned. Selv om det kan være det. Jeg tror livet er så flott at man må passe på å leve det. Og ikke la det gå seg hus forbi fordi man er redd for å ta sjanser.
Lignelsen kan handle om kjærlighet. Eller farlige, spennende reiser. Den kan tolkes forskjellig, men for meg handler den om å ta de sjangsene som må tas for at man skal gjøre det man virkelig vil med livet sitt.