Dårlige foreldre

Flyplasser er egentlig et interessant sted å være. Ihvetfall hvis man er opptatt av barneoppdragelse. Da får du se hvordan andre folk behandler barna sine i en stressa situasjon, og da får man se mye rart. Det er kjefting over småting, og fryktelige kommentarer man rett og slett ikke sier til barn! («Er du helt dum, eller?» «Ti stille ellers får du ikke noe mat før vi kommer frem!» o.l.)

I den andre enden av skalaen har du de borskjemte ungene. De som griner og klager seg til hva det skal være, og foreldre som ikke skjønner hvilken betyning ordet «nei» har for oppdragelsen. Riktignok ser du hvordan folk oppdrar ungene sine når du er på besøk hos andre også, men da prøver gjerne folk å vise fram et glansbilde. På flyplassen er folk gjerne stressa og slitne, og da får du se den ufiltrerte versonen av barneoppdragelsen deres.

Det finnes mange dårlige foreldre. Det finnes faktisk utrolig mange dårlige foreldre. Det er helt villt! Selv jeg, som ung, uerfaren liten mann, ser foreldre gjøre store, grunnleggende feil i sin oppdragelse. Og det er helt elementære ting!

Det kan være at jeg tror jeg har mer peiling enn det jeg har. Men jeg ter av følgende oppfatning: Ikke gi unger alt de peker på. Ikke slå de. Ikke steng de inne fordi du er redd de skal stikke av. Vis de heller tillitt så snart de er gamle nok til å skjønne at du viser de det, og gi de muligheten til å vise seg denne tillitten verdig. Er det jeg som tar feil, eller har jeg lært noe disse foreldrene ikke lærte? Er det tilfelle, blir jeg nesten litt overrasket.

Jeg sier som Tina: Det er utrolig at det er så høye krav for å kjøre bil, og ingen for å oppdra mennesker.

11 Responses to “Dårlige foreldre”

  1. Andrea Says:

    Jeg er så enig med deg, Egil! Den siste saken om dårlige foreldere i media den siste tiden, handler om hvor mange foreldre som velger en helt vilkårlig dagmamma for barna sine. En sak (tragisk spør du meg) er opp i Bergen tingrett nå etter at en dagmamma faktisk brakk begge hoftebeinene på en 2 år gammel gutt. Nå har barneombudet gått ut med forslaget om dagmamma-registrering.

    Jeg henger meg med Tina: “Det er utrolig at det er så høye krav for å kjøre bil, og ingen for å oppdra mennesker.”

  2. Jonnje Says:

    Ganske så eni! E da vell krav ferr å oppdra menneska. kæmsomhelst kainn itj adopter foreksempel..? :) Men, ja æ e klar over at flæstepartn kainn få onga, å nån av dæm aldri skoilla hatt d. Folk må tænk over ansvare d e me onga.
    Men d ska litt t ferr at barneverne tar ongan. Dæm må ha ett godt groinnlag ferr at dæm kainn sei at nån itj e skikka t å varra foreldre. Dæm kainn itj ta ongan rett etter fødsel? Deffer skjer d at nån næstn drep ongan sinnj før d gripes tak i dæm.. synnj, men sånn e d.

  3. Tor Martin Says:

    De fleste barna nå til dags, er jo på barnehagen og får størsteparten av oppdragelsen sin der. Det finns foreldre som tar fri fra jobb, og allikevel sender barna på barnehagen. Barnehagetanter og onkler har faktisk fått en av samfunnets viktigste jobber, å oppdra barna våre! Det er sykt det! Før var det jo mye mer vanlig at kona var hjemmeværende med barna, men nå er folk så forbaska opptatt av å ha “alt”, og da må jo begge ha fulltidsjobb.

    Jeg lurer på hvordan en slik “skikket til barn”-undersøkelse/kontroll skulle ha foregått i praksis, men er enig i at det er mange forferdelige foreldre der ute. Et register over dagmammaer burde vært ordnet for lenge siden, men folk burde hatt mer tid til barna sine også!

  4. Olav Says:

    Hmm… jeg har meninger om mangt og mye, men på dette området føler jeg meg som valgerd og festkultur. Hilsen olav. hvordan får du foresten fram smiletegn når du skriver? teknologien reiser fra meg.

  5. Jon Says:

    Jeg syns det er skummelt at du faktisk går å tenker på barneoppdragelse i en alder av snart 22 år. Du har forhåpentligvis lenge igjen før du må begynne det løpet.. gudene vet at det at det skal gå noen år før jeg frivillig melder meg på det kjøret.

    Og pls skriv på bokmål eller nynorsk. Datt helt av den trønderskrivinga oppi her. :)

  6. ivar Says:

    Godt innlegg Egil. Veldig enig.

  7. egilaslak Says:

    Takk for mange gode kommentarer!

    Andrea:
    Det skal bli spennende å se hvordan de ungene blir når de blir store…

    Jonne:
    Jævlig godt poeng, egentlig. Skal folk adoptere stilles det svært store krav. Men hvem som helst kan få barn selv. Og staten gjør fint lite for å kurse eller sikre at folk blir gode foreldre. Mange som ikke er forberedt på belastningen. Det paradoksale er jo at det nå lobbyeres for at man skal stille krav til folk som vil skaffe seg hund. Man skal ta et kurs, så man er forberedt på hva det innebærer, for så mange hunder blir vanskjøtet. Går dette igjennom, vil man måtte ta «Hundelappen» for å få eie hund. Hvordan er ordningene for vordende foreldre?

    Tor Martin:
    Godt poeng. Nå er jeg av de som tror barnehager er kjempebra for å sosialisere barn, men hvordan blir det hvis barna ikke får nok oppdragelse av foreldrene? Da hviler et enormt ansvar på barnehagetantene. Hvordan smafunnet blir påvirket av at mødre ikke lenger er hjemme vil jeg komme tilbake til i en senere post.

    Olav:
    Artig å se at du titter innom. Tar du en titt i arkivet finner du helt sikkert noe du kan belyse med din visdom. :o )

    Jon:
    Ønsker ikke barn på en del år jeg heller. Men jeg synes det er interessant – jeg ble ihvertfall veldig forma av oppveksten. Og da er det egentlig et litt pussig at noe så viktig ikke kontrolleres av staten. Ikke det at jeg tror at Platons Idealstat med fullstendig statlig oppdragelse er noe reelt alternativ, men allikevel.

    Ivar:
    Takk. :o )

  8. Einar Says:

    Gode poenger her Egil, og dere andre. Jeg kommer litt seint til “debatten”, utrolig hvor mye man leter etter andre ting å gjøre når skolearbeidet suger noget… Jeg tror at barnehagepoenget er meget viktig. Det er veldig mye sosialisering som skjer der og i barneskolen, man lærer seg å omgås andre og lærer å forordne seg etter begrensninger og krav man ikke møter hjemme hos mor som er mer glad i deg enn noe annet på denne jord. Derfor trur jeg oxo det er viktig å sørge for at de som jobber i disse institusjonene har god utdannelse og er de riktige folka, og ikke bare sosialklienter som er blitt tvunet til å ta en vilkårlig jobb. Tenk, det er kanskje den viktigste jobben som finnes: å ta vare på neste generasjon!

    Derfor er jeg også meget negativ til kontantstøtten og tilsvarende ordnigner, der barnet eller barna stort sett er hjemme sammen med en foresatt (som oftest mor, av og til i sjeldne tilfeller far) og ikke får så mye kontakt med andre barn og voksne. Man bliveldig isolert og får en begrenset mengde inntrykk og innspill. Det er viktig å lære seg å leke med andre!! Det er så altfor mange her i denne verden som ikke er spesielt god på det!

  9. Cilje Says:

    så dette veldig godt i min tid som kassadame, ganske mye som er irriterende å se der.
    Så er stortsett enig med du.
    Men ett lite spm, når er unge gammel nok til å kunne vise det tillit?

    Barn registrerer langt mer enn det “vi voksene” tror, det er derfor dette med “riktig” oppdragelse er så viktig.

  10. egilaslak Says:

    Jeg tror barn forstår svært tidlig når de blir vist tillitt. Men jeg tror også det er svært vanskelig å si noe veldig konkret om det, for det vil variere veldig med både hvilket barn og hvilken situasjon det er. Tror det er en veldig hårfin grense mellom når det er riktig og galt å vise de tillit. Men jeg tror samtidig det er alt for mange som ikke en gang vet at det er noe man bør tenke på!

  11. Cilje Says:

    det er ikke barre tillit det er sankk om, men også respekt. Respekt er det aldri for tidlig å vise noen individ. Men det er det altfor mange som glemmer.

Leave a Reply