egilaslak studerer Bachelor i statsvitenskap på NTNU. Han er med i Student-TV og Forfatterkollegiet for UKE-revyen 07. Har gått to år på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole og er vanvittig glad i å reise. Sverger til Mac, og driver med foto, film, manus-skriving, snowboard, laiv, fiske, jakt, rollespill, styrketrening og litt til. Litt for mye, egentlig. Jobber delvis som frilans-journalist, og sier aldri nei til en øl.
Vet du hva det er? Det er en lov som ble overskrevet i USA den 17. oktober i år. Jeg hørte om det en uke etter, men norske medier har vært underlig lavmælte. Har den gått de hus forbi?
Uansett er dette skremmende: USAs nye militærlov sier at hvem som helst i teorien kan fengsles på ubestemt tid uten rett til hverken advokat eller dom. Loven har også tilbakevirkende kraft, og i realiteten har nå George Bush fått despotisk makt over verdens mektigste nasjon. Du må rett og slett se denne nyhetssendingen:
Denne forteller hvordan mangelen på Habeas Corpus har blitt grovt misbrukt gjennom amerikansk historie, og er minst like foruroligende.
Jeg har lagt merke til en ny trend de siste årene. Folk gir barna gammelmodige navn. Ikke nødvendigvis Steinborghildfrid, men fine, gamle navn. Gjerne navn fra bibelen, som Sebastian, Mattias, Johannes, Noah og lignende. Det oppleves som om de har fått en voldsom renessanse.Eller historiske navn, som Alexander (den store), Philip (den store) og William (erobreren). Særlig mange får også navn etter fiktive historiske figurer, som Oliver (Twist), Kasper (og Jesper og Jonathan), Tobias (i tårnet), Emil, osv. Mange norrøne, eller norrøntklingende navn er også blitt langt vanligere. Jeg sjekket SSB, og fikk bekreftet trenden. Med dette i bakhodet vil jeg presentere en påstand:
Programmet «Enstemmig» på TV3 (de som hadde «intetanende deltakere» i følge Hr. Falck) kom for sent. Det er visstnok bare 50 000 som har fulgt programmet. Jeg tror det er fordi folk begynner å bli lei.
Sånn ting har utvikla seg de siste tiårene – men særlig de siste årene – har det vært om å gjøre å flytte flest mulig grenser på flest mulig områder. Jeg tror det er i ferd med å komme en motbølge til dette. Slik jeg ser det er folk møkka lei ekstreme programmer og skrukken til Harald Eia. Og den fornemmelsen blir ikke svakere av at et så jordnært underholdningskonsept som «Bonderomantikk» er blitt en av Skandinavias desidert mest populære TV-program.
Dette er bare eksempler, men tendensen er der. Jeg tror folk er i ferd med å bli konservative. Eller verdikonservative, om du vil. De søker tilbake til det lune, trygge, og har sett seg lei på jaget etter stadig grensesprenging.
Kanskje vil vi søke tilbake til at familien spiser middag sammen? Kanskje slutter vi helt å le av slemme komikere? Kanskje blir vi lei av at politikeres privatliv brettes ut i media? De helt store endringene kommer vel kanskje ikke til å skje, men det blir spennende å se!