egilaslak og Verden

Nå har jeg vært både i Oslo og Dagens Næringsliv. Og hatt søskenbarntreff. Alt har vært moro, og nå nyter jeg rolige dager. Riktignok har jeg alt for lite tid til alt, men jeg disponerer ihvertfall tida selv. Det er digg. Og snart er det Råttistock-festival!

Grunnen til at jeg havna i DN var sommerjobben som lakseroer ved Overhalla Hotel. Helt tilfeldig at jeg rodde på hun de valgte å bygge saken rundt, men det er jo alltid gøy å være på trykk. Utover at jeg korrigerer Anne-Gretes fuglekunnskaper i første avsnitt, er jeg ikke sitert noe sted. Men saken er godt skrevet, og forklarer egentlig sommerjobben min på en morsom måte. For de nysgjerrige ligger PDFen her.

For de som ikke synes laksefiske er spennende har jeg lagt ut nok en golåt fra de franske skaterapperne Enhancer. Sangen heter Pas Sommeil («Uten søvn»), og var låta jeg oppdaga bandet med. Fant forøvrig sangen blant 15 andre på en CD som lå igjen i setet da jeg tok flyet fra Paris. Det var vel to år siden nå, og dengang fant jeg ingenting om de på nettet. Nå er de ute med sin andre plate, og har til og med fått seg en hjemmeside.

Fortsatt god sommer!

Fjo! Utrolig intensiv måned. Siste dag med roing i mårra, før en solbrun, sliten, Egil Aslak setter kursen mot Oslo og blir der noen dager. Gleder meg til å treffe Tina og alle andre hyggelige mennesker som måtte være i området. Skal utelukkende slappe av.

Den 11. tar jeg, storebror Arne C., og fetter Ola en roadtrip fra Oslo/Løten til Namsos. Der ser det ut til at vi får samla 7 av 9 søskenbarn, og det tror jeg blir noen skikkelig artige dager. Vi treffes alt for sjelden.

På elva har jeg så langt møtt mange interessante folk, og jeg kommer nok til å møte fler i august. Jeg har hatt mange spennende diskusjoner, og jeg fyller opp bak kulissene her på sida med idéer til innlegg. Tenker jeg starter med jevnlige oppdateringer i September, men det kommer nok flere innlegg i løpet av sommeren også.

Som en liten kuriositet har jeg finni fram to nasjonalsanger. Den amerikanske, og den sovjetiske. Den amerikanske var opprinnelig et dikt skrevet av advokaten og hobby-poeten Francis Scott Key. Da var han inspirert av et slag amerikanerne vant i en mindre krig mot Storbritania på begynnelsen av 1800-tallet. Så tok de melodien fra en populær drikkevise og klasket de sammen, og fikk en sang som hang sånn noenlunde på greip hva gjelder rytme. Den er litt sånn «whosebroadstripes, and bright staaarrrsss», og halter en del gjennom det hele.

Allikevel ble det i 1931 ble det bestemt at USA trengte en nasjonalsang, og at det skulle være «The Star-Spangled Banner». Jeg føler den er litt på halv 12. Ihvertfall når jeg hørte den Sovjetiske. Man kan si hva man vil om Sovjet, men nasjonalsang, det kunne de faen meg.

Hva mener du?

USA:

vs

Sovietunionen: