Dårlige foreldre
Thursday, March 16th, 2006Flyplasser er egentlig et interessant sted å være. Ihvetfall hvis man er opptatt av barneoppdragelse. Da får du se hvordan andre folk behandler barna sine i en stressa situasjon, og da får man se mye rart. Det er kjefting over småting, og fryktelige kommentarer man rett og slett ikke sier til barn! («Er du helt dum, eller?» «Ti stille ellers får du ikke noe mat før vi kommer frem!» o.l.)
I den andre enden av skalaen har du de borskjemte ungene. De som griner og klager seg til hva det skal være, og foreldre som ikke skjønner hvilken betyning ordet «nei» har for oppdragelsen. Riktignok ser du hvordan folk oppdrar ungene sine når du er på besøk hos andre også, men da prøver gjerne folk å vise fram et glansbilde. På flyplassen er folk gjerne stressa og slitne, og da får du se den ufiltrerte versonen av barneoppdragelsen deres.
Det finnes mange dårlige foreldre. Det finnes faktisk utrolig mange dårlige foreldre. Det er helt villt! Selv jeg, som ung, uerfaren liten mann, ser foreldre gjøre store, grunnleggende feil i sin oppdragelse. Og det er helt elementære ting!
Det kan være at jeg tror jeg har mer peiling enn det jeg har. Men jeg ter av følgende oppfatning: Ikke gi unger alt de peker på. Ikke slå de. Ikke steng de inne fordi du er redd de skal stikke av. Vis de heller tillitt så snart de er gamle nok til å skjønne at du viser de det, og gi de muligheten til å vise seg denne tillitten verdig. Er det jeg som tar feil, eller har jeg lært noe disse foreldrene ikke lærte? Er det tilfelle, blir jeg nesten litt overrasket.
Jeg sier som Tina: Det er utrolig at det er så høye krav for å kjøre bil, og ingen for å oppdra mennesker.
