Archive for March, 2006

Hazard

Tuesday, March 28th, 2006

Hvis du har lyst til å lære deg et morsomt spill fra 1200-tallet er det bare å fortsette å lese.

 

Hazard for Dummies

Det går an å spille Hazard med bare to personer, men man børe være minst fire, og gjerne flere!

Videre trenger man småpenger og to vanlige terninger. Har du tilgang på seks terninger bruker du heller det, så blir det mye enklere å holde oversikt over hvilke tall som er kastet. Jeg vil ta utgangspunkt i at man bruker seks terninger i denne guiden, og omtaler hvert av de tre terningeparene som et terningesett.

Nå velger du en person som skal starte som kaster. Hvem som begynner er ikke så nøye, for man bytter på dette jevnlig. Det er slik at den som er Kaster spiller mot alle de andre, og med mange spillere vil derfor kasterens fortjeneste kunne være enorm. Det samme gjelder imidlertid også utgiftene…

Så begynner man å spille! Før selve terningene kastes, må alle som vil spille mot Kasteren satse et lite grunnbeløp. For eksempel en krone. I praksis vedder de da på at Kasteren kommer til å tape, og man vedder da som oftest lite siden oddsen på dette tidspunktet er 50/50. Om man ønsker kan man godt satse mer, men det er helt opp til Kasteren hvilke veddemål han vil ta i mot. Hvis han ønsker kan han velge å ikke vedde med noen, og da går turen videre mot venstre.

For hvert enkelt veddemål som Kasteren velger å akseptere, legger han samme sum ved siden av det satsede beløpet. For å bekrefte at et veddemål er inngått, kakker han ved hver enkelt av disse, og har med ett eliminert én av grunnene til å trekke blankt (Hva? Nei, jeg har da slettes ikke veddet noe! Kaller du meg en løgner!?). Når det ikke er flere veddemål som Kasteren vil godkjenne, kaster Kasteren det første terningsettet for å fastsette Kardinaltallet. Virker det omstendelig og forvirrende? Ta det med ro. Det jeg har beskrevet så langt tar vanligvis bare noen sekunder i spill, og i tillegg til Kardinaltallet er det bare ett annet tall du trenger å huske navnet på, og det heter Sjanse. Heng med!

Kardinaltallet må være et tall mellom 5 og 9.

På dette første terningsettet kan ingen vinne eller tape noe. Kasteren fortsetter bare å kaste til han får et godkjent tall.

Når kasteren har etablert et Kardinaltall (omtales som «kardinal»), kan han kaste det andre terningsettet. Dette andre kastet skal fastsette Sjansetallet.

Sjansetallet (omtales som «sjanse») må være et tall mellom 4 og 10.
Også her må kasteren kaste til han får et godkjent tall.

Når kasteren har fått en Kardinal og en Sjanse, bruker han det tredje terningsettet, og kaster dette til han får en av de to tallene.

Hvis han får Kardinaltallet først, taper han, og men får han Sjansetallet vinner han.

Så langt er det vel ganske greit? Kasteren kaster to tall, og om han vinner eller taper kommer an på hvilket han kaster først, sant? Vel – det er litt mer, og det er også forklaringen på hvorfor det andre kastet heter Sjanse:

Du husker når man hadde funnet et Kardinaltall, og kastet for å finne Sjansetallet? Vel, det jeg ikke fortalte var at runden kunne avgjøres allerede der. Selv om man som oftest går videre til det tredje terningsettet, hender det at ting blir avgjort når man kaster for å få et Sjansetall.

Dette er avhengig av en rekke unntak, og kommer an på hvilket tall som er Kardinaltall. Det er her de aller fleste gir opp å skjønne Hazard, men jeg skal prøve å gjøre det forståelig:

Kardinaltallet var det første godkjente kastet, og Sjansetallet er det andre. Når kasteren skal sette Sjansetallet må han kaste et tall mellom 4 og 10. Den er jo grei. Men: Mens han kaster for å få et godkjent Sjansetall, kan han både vinne og tape umiddelbart hvis han skulle kaste bestemte tall. Disse er imidlertid unntak, og normalt får han et Sjansetall, og man fortsetter videre med det tredje terningsettet som tidligere beskrevet.

Listen som følger er det ikke nødvendig å huske, for det er alltids noen som kan det. Det vil ihvertfall alltids være noen som hevder å huske det. Det viktigste er at man skjønner prinsippet.

SJANSEKAST-UNNTAK:
________________________________________________________________
Hvis Kasteren kaster og får Kardinaltallet vinner han umiddelbart.

Hvis Kasteren kaster 2 eller 3 taper han umiddelbart.

Hvis Kardinaltallet var: 7, vil kasteren vinne hvis han får 11 mens han kaster for å finne Sjansetallet.
Hvis Kardinaltallet var: 6 eller 8, vil kasteren vinne hvis han får 12 mens han kaster for å få Sjansetallet.

Hvis Kardinaltallet var: 5, 6, 8 eller 9, vil kasteren tape hvis han får 11 mens han kaster for å få Sjansetallet.
Hvis Kardinaltallet var: 5, 7, eller 9 vil kasteren tape hvis han får 12 mens han kaster for å få Sjansetallet.
_________________________________________________________________

Ja, det er vanskelig. Men når du får prøve det i praksis lærer du det raskt. Det vanskelige er bare å huske alle unntakene, men så lenge noen har en lapp hvor de er notert, er det kjempeenkelt.

 

Dette var den helt grunnleggende spill-delen. Resten er i grunn detaljer, men de gir mer liv i spillet. Dette handler om hvordan selve veddingen foregår:

Som jeg nevnte innledningsvis vedder man gjerne en krone for å være med fra starten av. Når man inngår dette veddemålet vet man ingenting om hvordan det kommer til å gå videre, ettersom ingen terninger er kastet. Allikevel ønsker kanskje noen dristige sjeler å gå høyt ut fra starten av allikevel, og da er det fint for Kasteren å selv kunne bestemme hvor mye risiko han ønsker å utsette seg for (Hvis Halvor er Kaster og har ti kroner igjen, vil han sannsynligvis avslå Fredriks 20-kroning (med mindre han er villig til å sette lua si på spill)).

Underveis i kastinga kan man når som helst opprette nye veddemål eller øke de man allerede har. Hvis oddsen øker betraktelig kan det hende at en av partene ønsker å øke innsatsen. Det skjer kun hvis den andre er interessert – uavhengig om man er Kaster eller ikke. Er oddsen i den enes favør kan godt den andre kreve at han bare øker innsatsen halvparten så mye som den andre. Dette er helt og holdent opp til de enkelte – men den som blir forespurt om å øke innsatsen skal legge samme sum på bordet, og kakke for å bekrefte at veddemålet er inngått. Det er også strengt forbudt å trekke et veddemål som er bekreftet ved kakking.

Det er også slik at spillerne kan vedde seg i mellom. Dette kan gjøres under hele runden, så lenge terningene ikke er i bevegelse. I disse veddemålene vedder man også på at Kasteren kommer til å tape eller vinne, men kasteren er ikke med på disse veddemålene. Spillere som ikke har veddet med Kasteren direkte også være med her. Med slike veddemål kan man modifisere pengesummen man risikerer å tape. Jeg forklarer dette nærmere i eksemplet.

Noe som er viktig når man spiller Hazard er flaks. Siden denne ikke alltid her helt konsekvent kan det være greit å vite litt om odds. Som tommelfinger-regel kan man si at oddsen for å få 7 er størst, og jo lenger unna 7 du kommer, jo dårligere odds. Oddsen på Sjansekastet er litt mer avansert, men totalt sett er det i teorien nesten 50/50 prosent sjanse for å vinne hvis man er med fra starten av. Men underveis endrer både odds og innsats seg, og det er da Hazards virkelig blir spennende.

EKSEMPEL:
La oss si at vi er i Odense, og at jeg, Halvor, Arne og Fredrik sitter rundt et dunkelt belyst bord og spiller Hazard med Arnes antikke terninger. Rent hypotetisk.

Fredrik er Kaster. Halvor og Arne satser hver sin Skandinaviske krone, og Fredrik kakker ved myntene for å godkjenne veddemålene. Jeg prøver meg med en Svensk 50-øre, men Fredrik vil ikke spille om så lite. Jeg legger på en norsk 50-øre til, og Fredrik kakker ved myntene med Ølkruset sitt.

Deretter kaster han de to første terningene (Kardinal). Først får han 10, men dette er for høyt. På andre forsøk får han 6, og vi lar de to terningene ligge. Arne velger å utvide veddemålet sitt til to kroner, og Fredrik legger på to kroner og kakker. Ingen tør å vedde mer enda, så Fredrik kaster igjen. Han kan nå vinne på 6 og 12, men vil tape om han kaster 2, 3 eller 11.
Terningene ruller, og han får… 6!
Siden både Kardinal og Sjanse ble det samme vinner han, og håver inn min og Halvors krone, samt Arnes to.

Ny runde: Alle satser en krone, og Fredrik legger ut samme sum, kakker, kaster og Kardinalen blir 8. Nå vil Fredrik vinne på 8 og 12, og tape på 2, 3 og 11. Oddsen er nå den samme, men brent av forrige runde tør jeg ikke satse like friskt. Derimot vedder jeg 1 krone på at han kommer til å vinne. Halvor vedder 1 krone i mot, og jeg kakker. Da har vi et veddemål uten at kasteren er med, og jeg har i praksis sikret meg at jeg både taper og tjener en krone uansett hva som skjer. Jeg går altså i null, mens Halvor enten taper eller tjener to kroner.
Terningene ruller, og han får… 11!

Jeg gikk i null, og Halvor jubler mens Fredrik fortviler.

Ny runde: Alle satser en krone, og Fredrik kakker, kaster og Kardinalen blir 7. Mens han kaster for å sette et Sjansetall vil han vinne på 7 og 11, og tape på 2, 3 og 12. Siden 7 er det som er lettest å få, tør ingen utvide veddemålet med Kasteren. Derimot vedder jeg 2 kroner på at han kommer til å vinne. Nå kommer Are, og er villig til å vedde 1,50 mot. Are har ikke satset noe med Kasteren, men kan alikevel spille mot både meg, Arne og Halvor. Jeg kakker, og vil nå tjene 50 øre hvis Kasteren (Fredrik) vinner, og tape 1 krone hvis han taper.
Terningene ruller, og han får… 4!

4? Ingen av unntakene slo inn, og 4 vi har dermed satt et Sjansetall. Nå vil Kasteren vinne hvis han kaster Sjanse, men taper hvis han kaster Kardinal først. Arne vedder 4 kroner på at kasteren taper, mens Halvor vedder 2 kroner mot. Arne godkjenner det, for oddsen er helt klart på hans side.

Nytt kast: Terningene ruller, og han får… 8!

8? Pokker…

Fredrik rister terningene, og Arne og Are heier på 7, mens jeg og Halvor heier på 4.

6…
3…
12… Heingen blir høyere, og ølkrusene fylles opp igjen.
5…
7! Nei, det var bare prikkene som var utydelige: 8…
9…
4! *Alle lenger seg fram for å se om de så riktig*
4!!! Jubel og forvilelse blandes, og rikdom og konkurs er et faktum.

Til sist, noen tips:

- Ikke spill med større enheter enn 5-kroner ­ da kan man fort tape mye penger, og det er ikke gøy. Vanlige satsebeløp bør ligge mellom 50 øre og 2 kroner.

- Man trenger strengt tatt bare ett par terninger, men med tre par slipper man å huske hva som ble kastet tidligere.

- Hvis man vil ha en fast regel på bytte av kaster, er det korrekte at turen går videre til venstre når kasteren taper.

PS: Pengespill er forbudt. Jeg tar derfor ikke på meg ansvaret for at folk spiller hazard – dette er bare en presentasjon av reglene. ;o)

Kommunikasjon og lave sko

Monday, March 27th, 2006

I dag skal vi starte i vikingetida.

Det var andre tider, det. Da et budskap var et virkelig budskap, og en melding måtte fraktes enten på stein, lær, papir eller i en persons hukommelse. Var det noe kjempeviktig, som at fienden var på vei, tente man varder på fjelltoppene.

Så hopper vi til den tiden de første telefonene kom til Norge. Det å ringe noen var en høytidelig begivenhet. Du kunne ikke ringe den søte jenta du var forelska i – skulle du ringe var det for å avlevere en konkret beskjed. Skulle du prøve å sjekke henne opp, gjaldt det å beregne helt riktig når du traff henne. Kanskje var dansen på folkets hus den eneste sjansen du hadde på flere uker?

Hvor mange SMS har du sendt denne uka? Hva har du skrevet i de?

Jeg tror ikke vi er i klar over – eller nok bevisst – hvor mye den nye teknologien har forandret måten vi kommuniser på. de siste Hele måten vi forholder oss til andre er jo drastisk forandret! Husker du da du var liten? Da man ikke hadde mobiltelefoner? Hvordan var det? Tenk bare noe så enkelt som at du og treningskameraten din skal avtale når der skal trene. Eller si fra hvis én ikke rekker bussen. Brukte man hustelefon? Hva om det ble forandringer i siste liten?

Hvordan sjekka man?

Hvordan skværa man opp med kompiser og kjærste? Ofte er det lettere for begge å si akkurat det man har tenkt når du kan skrive istedet for å snakke muntlig. Man får formulert seg slik man vil, og du kan si mye mer uten at det er så skummelt. Kommunikasjon skjer over en lav sko, og det hele er langt mindre formelt enn muntlig kommunikasjon.

Ikke det at sjekking nødvendigvis har blitt enklere selv om man kan supplere med SMS. Hvordan du ordlegger en tekstmelding kan ha enorm betydning! Ett smilefjes for mye eller for lite kan få like store konsekvenser som nøling i et muntlig svar.

Det jeg lurer på er hvordan dette påvirker oss. Blir vi mer overfladiske? Eller ærligere? Eller har vi dypere samtaler? Hva tror dere om dette?

Gudene må være gale

Tuesday, March 21st, 2006

Jeg så nettopp filmen «The Gods must be crazy», og den var mye bedre enn jeg husket. Historien handler om buskmannen Xi og hans møte med den Vestlige verden. I 5 000 år har Buskmennenes tilværelse stort sett vært den samme, og stammen vi møter har ingen kjennskap til noen annen verden enn den øde savannen. Plutselig en dag faller en tom Cola-flaske fra himmelen, og flasken snur opp/ned på stammens tilværelse. Tidligere hadde man alltid sett på eiendom som noe kollektivt, og man hadde ikke engang et ord for sjalusi. De hadde heller ikke krangel og uvennskap, men når Xi finner Colaflasken blir alt forandret. Siden den er så hard – men samtidig glatt – finner stammen et vell av bruksområder for den. Men plutselig har de også fått noe man ikke kan dele på. Folk begynner å krangle om hvem som skal bruke flasken, og mørket brer seg over den lille stammen. De er overbevist om at flasken må være en gave fra Gudene, men kan ikke fatte hvorfor de har gitt de noe som er ondt. Alle de andre Gudegavene har vært gode ting – luft, jord, planter, dyr, osv. Xi bestemmer seg for å ta flasken til verdens ende for å bli kvitt den.

I filmen foregår flere historier parallellt. En av de er en kvinnelig journalist som får nok av å bare måtte skrive søte gladsaker, og reiser til Botswana for å undervise barn. Det jeg liker best med filmen er hvordan den setter hele det vestlige samfunnet litt i perspektiv. Den ser den gjennom Buskmannen Xis øyne, og det ble en tankevekker. Her er et utdrag fra begynnelsen av filmen, hvor vi nettopp har blitt introdusert for Buskmennenes enkle, men tilfredse liv:

«And here you find civilized man.
Civilized man refused to adapt himself to his environment.
Instead he adapted his environment to suit him.
So he built cities, roads, vehicles, machinery.
And he put up power lines to run his labour-saving devices.
But he didn’t know when to stop.
The more he improved his surroundings to make life easier…
…the more complicated he made it.
Now his children are sentenced to 10 to 15 years of school, to learn…
…how to survive in this complex and hazardous habitat.
And civilized man, who refused to adapt to his surroundings…
…now finds he has to adapt and re-adapt…
…every hour of the day to his self-created environment.»

Det er jo egentlig litt rart at vi lever sånn som vi gjør. Kanskje er lykken egentlig et enkelt liv på savannen? Uten konflikter og eiendom?