egilaslak og Verden

I dag har jeg lyst til å bli lærer når jeg blir stor. Det slo meg midt oppi eksamenslesinga, da jeg og Tina begynte å snakke om gamle lærere. Jeg tror disse har hatt mer innvirkning på oss enn hva vi tenker over.

Husker du favorittlærene? Hvor dyktige de var, og hvordan de kunne både engasjere og motivere deg? Hvordan de klarte å vri kjedelig materiale til en spennende og interessant opplevelse? Kanskje ikke hver gang, men noen ganger lyktes de. Jeg tar meg selv i å fortsatt være opptatt av en del av tingene de dyktige lærere underviste meg i. Nå var jeg jo sannynligvis mer motivert i enkelte fag allerede før disse lærerne kom og underviste meg i de – men alikevel. Jeg tror lærere kan sette dype spor, både positive og negative, i en elev. Blir man en dyktig lærer – noe jeg selv tror jeg kan bli – kan man inspirere svært mange unge mennesker. Kanskje var det nettopp _dine_ timer som gjorde at to av elevene ble interessert i politikk og endte opp på tinget?

Tenk deg å stå foran en klasse og undervise i noe du synes er dritinteressant, og ha brukt tid på å finne en vinkling som gjør elevene nesten like engasjert som deg selv. Tenk så gøy! Mobilt yrke er det også. Man kan enkelt skaffe seg jobb, og bo forskjellige underlige steder. Kan sikkert være en morsom livserfaring bare det.

Man tjener ok (jeg har kunstnerforeldre, så jeg har ikke så høye krav her…), og, nei: OG man har fri om sommeren. Da kan jeg fortsette å jobbe som roer! Tenk så fint! Dra på lange reiser, gå over Grønland, og ikke la drømmene komprimeres av en 2-3 ukers fellesferie.

Bachelor eller Mastergrad i statsvitenskap, med en del historie innbakt, pedagogikk og vips!

Nei, sannelig – i dag har jeg lyst til å bli lærer.

Nå har det begynt. Tidlige bussturer opp til Dragvoll, blå markeringstusj, Imsdalflaske og gulrøtter. Ca 1700 sider med pensum skal pløyes gjennom, og man angrer at man ikke begynte tidligere.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg får oppdatert bloggen frem mot eksamen, men jeg skal prøve å få gjort det ihvertfall en gang i uka.

I dag tenkte jeg å kommentere resultatet av Gallup Internationals nye undersøkelse. Den har tatt for seg gudstroen i 65 land, og Norge kom ut som det minst religiøse landet. 36,5 prosent av befolkningen her regner seg som religiøse. Jeg ble overrasket over at det var såpass mange, men det kommer vel litt an på hvordan spørsmålet ble formulert. Litt morsomt at vi fortsatt har statskirke når bare én tredjedel av befolkningen tror på en gud. Hvor mange av disse som forholder seg til statskirkas gud sier ikke undersøkelsen noe om.

Men: Det jeg fattet mest interesse for var en av de andre konklusjonene i undersøkelsen. Den viste nemlig en klar sammenheng mellom utdanning og tro. Folk med lite eller ingen utdanning var statistisk sett mer religiøse enn folk med høy utdanning. Hva kommer dette av? Noen av de smarteste folkene jeg vet om er religiøse – er de da unntak?

I Norge har vi et skolesystem som prøver å utdanne flest mulig best mulig. Har det gjort at mange har lært nok om verden til at de har sluttet å tro på en gud? Viser undersøkelsen at folk som tror på gud er dumme? Jeg tror ikke det er så enkelt. Men jeg skulle gjerne visst hva sammenhengen kan være. Har dere noen tanker rundt dette?

Heraklit er en av mine favorittfilosofer, hvis jeg kan si at jeg har noe sånt. Han levde ca 500 år før Jesus ble født, og mente det var veldig viktig å leve balansert. En burde ikke hengi seg til materielle utskeielser, eller frykte naturlige prosesser som alderdom og død. Og her kommer et av hans viktigste poenger: Å leve uten bevissthet om materiens forfengelighet, sammenlignet han med å sove.

Han fortsetter resonnementet. Når man «sover» oppfatter man bare det som angår en selv, men man tror at dette er det virkelige og det viktigste i universet. Dette begrensede perspektivet fører til grådighet og frykt.

Slik jeg ser det, har Norge minst ett parti som spiller på G- og F-strengen. Fremskrittspartiet. Grådighet og frykt.

Da jeg kom hjem fra Midtøsten etter det første besøket, hevdet jeg følgende: Hadde hele landets Frp-velgerne prøvd å bo i en flyktningeleir i Beirut i noen uker, og sett hvor mye de menneskene gir av det lille de har, ville de fått satt «viharfordyrspritogbensin»-verdenen sin i perspektiv. Ingen ville ingen stemt på partiet lenger. Fremskrittspartiet er – slik jeg ser det – et resultat av at vi har det for godt, og at mange ikke klarer å sette ting i perspektiv.

Heraklit var en luring, han.

Jeg tror ikke mine tanker vil kunne ta et politisk parti i år 4505 på kornet, ihvertfall.