egilaslak og Verden

Hva om vi kunne lagre i livene våre, og Loade hvis ting ikke gikk slik vi ville? Ingen ville gjøre feil lenger. Ville alle bli perfekte? Ville verden blitt kjedelig?

Eller ville den blitt dritkul? Jeg ville ihvertfall testet grensene for hva som var fysisk mulig. Ville jeg klart å klatre opp fasaden på Empire State Building? Ville jeg klart å drepe Bush uten å bli tatt for det? Ville jeg kunnet redde verden? Hvis alle hadde kunnet lagre og loade, ville alle drevet med ville ting?

Hvor mange ville tatt folk med dørene i 150 gjennom downtown? Hvor mange ville gått amok med diverse våpen på tilfeldige forbipasserende? Hva ville folk gjort hvis de fikk flere forsøk, og slapp å ta konsekvensen av valgene sine? Dette er egentlig ganske interessant…

Det er 20 000 år før en mann kalt Jesus ble naglet opp fordi han sa at folk burde være snille med hverandre. Muhammad, Buddah og resten av kostebinderiet hadde enda ikke kommet.

Vinden uler, tordenet buldrer i det fjerne, og en ensom hulemann går gjennom frankrikes skoger. La oss kalle han Bærnt. Eller Ørf, det høres mer ut som en huleboer. Ørf er på jakt, og har nettopp skutt en fugl med buen sin. I det han kommer bort til byttet slår lynet ned like ved, og sprenger et tre i barkebiter. Han står der fullstendig paralysert, og en tanke går gjennom hodet hans. “Pang på tre fordi fugl flakseslutt”.

Som når en hund lærer gjennom å få pryl hvis den gjør noe galt, lærer Ørf av hendelsen. Når han senere på dagen tar sjansen på å drepe en hjort, klarner plutselg været, og reisen tilbake til familiehula går raskere. Han forteller sine samhuleboerne om hendelsen, og de blir enige om å være forsiktige med å jakte på akkurat den typen fugl. Man trenger jo ikke ta noen sjanser.

Når broren Ugur senere drar ut for å jakte, tar han alikevel sjansen på å skyte en slik fulgl. Ikke så lenge etter dette kommer det skyer, og det begynner å fossregne så kraftig at han ikke kommer seg tilbake over elva. Når han forteller om hendelsen, blir alle enige om å slutte å jakte på akkurat denne fuglen. Siden, når uforklarlige ting skjedde, går folk til Ørf for å få en forklaring. Det var jo han som hadde oppdaget det med den hellige fuglen. Ørf fikk etterhvert makt, for selv om han ikke var så sterk, fulgte folk de rådene han ga – ellers risikerte de jo at solen falt ned fra himmelen.

Det var mye man ikke forsto, og gradvis tok historier og jordnære forklaringer form. Disse forklarte hvor sola kom fra, og hvem som blåste vinden. Det var skapninger og folk med evner overnaturlige evner som hadde kastet sola opp på himmelen, og som styrte omgivelsene. I løpet av et par generasjoner hadde den første naturreligionen tatt form.

Dette høres ikke helt urimelig ut, spør du meg. Det ville vært en helt naturlig prosess, siden urmenneskene også hadde et behov for en måte å forklare verden på. Spørsmålet mitt blir: Hva skiller deres primitive religion og dagens mer utviklede raffinerte religioner? Kristendommen har selvfølgelig et massivt sett med leveregler, men er ikke selve gudstroen egentlig en veldig primitiv måte å se verden på?

Jeg er oppvokst på landet, og vet like mye om det å bo i by som en akvariumsfisk vet om livet i havet. Men jeg har noen tanker om fenomenet by/land som jeg gjerne ville hatt tilbakemelding på.

I alle verdens industrialiserte land sentraliseres samfunnet. Folk flytter fra landet og landbruk, til byene og mulighetene der. Men er dette bra? Er det naturlig for mennesker å bo sammen med så mange andre?

Hva skjer når en med anlegg for å bli skurk møter en annen med anlegg for å bli skurk? Jeg tror begge vil bli skurker. Hva om personen med anlegg for å bli skurk ikke finner noen skurkevenner? Da tror jeg han vil bli mindre skurk. Hvis 1 av 30 har anlegg for å bli skurk, tror jeg dermed en stor skole i en stor by vil fostre flere kriminelle enn like mange elever fordelt på mindre skole på landsbygda.

Politikerne ser ikke ut til å være enige med meg. De tenker tjo og hei, og legg ned de små skolene. De koster for mye. Mest mulig skal inn til byen, og det beste er om alle bor der. Slik kan det ihvertfall virke for kommunene sliter ræva av seg med å gjøre alt de blir pålagt at staten – uten at de føler at de får nok penger til å gjøre det de blir pålagt. Så da er kanskje teorien min helt feil. Eller er det det politikerne som ikke ser på helheten?

Ok: Du sparer penger ved å samle ting. Men hva med kriminaliteten i byene? Når skurker får venner blir de både større og flere. NOKAS-ranerne kom ikke fra Overhalla. De holdt ikke til i Overhalla. Og de ville ikke kunne gjort det.

Hvor mange får mentale problemer av å vokse opp eller bo i by? Miljøet er tøffere, det er kaotisk, og ingen tar seg av deg med mindre de kjenner deg godt. Norge bruker flere titalls milliarder kroner årlig på folk med psykiske problemer. Magefølelsen min sier at dette problemet er mindre på en mindre skole. Kan det være tilfelle? Får man like mye dritt slengt etter seg på en skole med 150 som på en med 1500? Blir man mobbet i samme grad?

Hvor mange prøver narkotika på en stor skole sammenlignet med en liten? Hvor mange ender opp som narkomane av de som bor i en by, sammenlignet med de som vokser opp på landet?

La oss ta et eksempel. Jarle Narkoman har en stor nese, og blir mobba og banka opp på skolen. Kjell Kjernekar har også en stor nese, men blir bare erta, og knapt det, fordi de er så få i klassen. Han kødder med det selv, tilogmed. Jarle får oppfølging av psykolog på skolen fordi han er så deprimert. Kjell begynner å jobbe i samme periode. Jarle begynner med dop for å få glede, og ender opp som narkoman. Kjell tar utdanning, og fortsetter å jobbe gjennom hele livet. Jarle begynner å stjele for å få penger til dop, og ender med å dø av overdose når han er 30.

Hvis man laget et regnestykke på hvor mye Kjell betalte i skattepenger, og hvor mye han bidro til samfunnet, ville det blitt et ganske betydelig beløp. Hvis man regnet ut hvor mye Jarle kostet samfunnet i forhold til: 1: En “bortkastet” grunnskoleutdanning. 2: At han ikke betalte skatt. 3: At han stjal, og opptok mange timer av politiet og rettsvesenets arbeidstid. Hvis man så sammenligner disse summene, ser jeg for meg at _forskjellen_ vil være svært stor. Sannsynligvis er det snakk om millioner.

Hva er moralen her? “Drugs are baaad, m-kay” er jo selvfølgelig. Men: hva om staten begynte å se på på ting med andre øyne. Hvis de sluttet å legge ned ungdomsklubber og små skoler, tror jeg det ville føre til noen færre kriminelle og narkomane. Får man det, vil man i løpet av 10-15 år kunne spare inn pengene man brukte på de som falt utenfor. Hvis man forbedret ungdomstilbudet, og opprettholdt skoler med mindre miljøer ville det faktisk være penger å spare. Mange penger.

Det tror ihvertfall jeg. Kommentarer?