egilaslak og Verden

I går lærte jeg masse om hva som er kult. Jeg så Torsdag kveld fra Nydalen for første gang. Det må understrekes at jeg bare har sett én episode, og det kan hende jeg misforsto budskapet litt. Men jeg forsto det sånn:

• Hvis du er litt tykk er det viktig å ha selvironi og prøve å slanke deg hvis du vil fortsette å være kul.

• Hvis du er programleder for et TV-program hvor single mennesker har sex og lager intriger er du veldig kul.

• Det er veldig viktig å bli programleder for å lykkes i livet. Og her spiller også alder inn – man må passe på å bli det før man er 30.

• Er du Glamourmodell har du sjans på programlederne, og har du sjans på dem har du sjans på alle.

• Det viktigste med sketsjene er ikke at de skal være morsomme. Det holder at man får med stereotypier av folk som er kule og filmer det med kule utsnitt, kul klipping og kul musikk.

• Hvis du er handicappet bør du bruke narkotika og dope deg for å vinne øvelser i Handicap-OL. For hvis du ikke vinner er du en taper, og tapere blir slått til blods av vinnerne. Som doper seg.

• Du trenger ikke ha god sangstemme for å opptre som sanger på TV. Så lenge du er Programleder for Torsdag Kveld fra Nydalen er du kul uansett. Du trenger ikke være spesielt flink på gitar heller.

• Hvis du er 32 og har barn er du ukul, med mindre du er programleder for Torsdag Kveld fra Nydalen.

• Hvis du er oversminket blondinefjortis fra vestkanten er du ikke kul, men du er ihvertfall interessant nok til å få være med på programmet gjennom en parodi på deg selv.

• Om du trodde du var kul eller hadde kule venner, tok du feil med mindre du kjenner noen av de som leder programmet. Men du vil nok aldri bli landets kuleste.

Du er jo tross alt ikke programleder på Torsdag Kveld fra Nydalen.

Denne siden ble aktivt oppdatert for noen år siden, og var en fin måte å få utløp for tankevirksomhet av ymse slag. Det er sikkert hyggelig å bla i arkivene.

For tiden er jeg i Berkeley, California for å fullføre en Bachelorgrad i Statsvitenskap. Om du har lyst til å se hva jeg driver med nå, kan du sjekke den halvfiksjonelle reisebloggen Reporting To King eller «egilaslak» på Twitter.

Etter en lang reise med gratis vin og sporadisk søvn ankommer jeg det forgjettede land. Mens flyet taxer rundt på flyplassen ser jeg et diger fly med påskriften «Virgin America» i digre røde bokstaver. Jeg er ikke så sikker på det.

Mens jeg venter på å få passet mitt kontrollert blir jeg stående og se på propagandavideo for USA i 40 minutter, og ender opp med å glede meg enda mer til å komme inn. Mens passet mitt blir kontrollert spør jeg om det ville gått bra om jeg hadde tatt med noen Cubanske sigarer inn i landet. Svaret er at da ville jeg ha fått en kraftig bot.

Dette synes jeg er fasinerende, da jeg lett kunne kjøpt Cubanske sigarer på flyplassen i London og tatt med meg. Men ville det virkelig gjort noen forskjell for dem om jeg røkte de på amerikansk jord istedet? Jeg holder meg for god til å kverrulere med han, og gjør min entré i Vinland. En del hundre år etter Leiv Eriksson, men like nysgjerrig.